Har jobbehelg på sykehuset. Jobben min består mye i å følge med på dataskjermer hvor pasientenes hjerterytmer tikker i vei, litt som på tv.
På dager som i dag skjer det ganske så lite. Det er ingen krise, alle hjerter fungerer sånn nogenlunde, slik at jeg har tid til andre ting. Facebook er sjekket og oppdatert, alle mailer og nettaviser er gjennomgått, så da var det å gyve løs på mini-biblioteket. EKG-bøker, ukeblader og annen jobbrelatert lektyre.
Jeg fant en bok av Atle Roness om Jobben og det gode liv. Interessant lesing, men ikke udelt positivt. Hør på dette:
"Det er de som har interessante jobber som står i fare for å knytte selvbildet for mye til jobben. De som ikke har så spennende jobber, bygger selvføelsen på andre ting og lar ikke jobben få for stor plass i livet. Slike personer utfører sitt arbeid, men utfolder seg gjerne først og fremst på fritiden. Jobbben ses på som nødvendig for å skaffe midler til livsopphold of til å få realisert drømmen om meningsfylt fritid og ferier. Disse menneskene har skaffet seg relasjoner og hobbyer, og den dagen de pensjonerer seg, har de ikke problemer med å trives. Da
De som sitter i ledende jobber, har ofte strørre problemer når de ikke lenger skal være i arbeid. Som ledere har de vært gjenstand for oppmerksomhet og beundring. Fra å væ re midtpunkt som sjef, blir de som pensjonister raskt oversett og glemt. For dem har jobben kanskje tatt så mye tid at de ikke har hatt mulighet til å dyrke familie og venner eller utvikle sine hobbyer.
Ledere har ofte vanskeligere for å pensjonere seg enn de som har hatt vanlige jobber. Det er ikke så få sjefer som blir deprimerte når de skal gå av. De har intet å gå til, for jobben har vært hele deres liv."
Samtidig er ikke jobben i seg selv et onde. Det er viktig å ha noe å gjøre på, noe "å stå opp til". Det å stå utenfor arbeidslivet for de fleste er langt i fra noen positiv opplevelse.
Så, det kan virke som at det gunstigste, langsiktig tenkt, er å få seg en enkel A4-jobb og heller bruke tiden på alt annet :)
På dager som i dag skjer det ganske så lite. Det er ingen krise, alle hjerter fungerer sånn nogenlunde, slik at jeg har tid til andre ting. Facebook er sjekket og oppdatert, alle mailer og nettaviser er gjennomgått, så da var det å gyve løs på mini-biblioteket. EKG-bøker, ukeblader og annen jobbrelatert lektyre.
Jeg fant en bok av Atle Roness om Jobben og det gode liv. Interessant lesing, men ikke udelt positivt. Hør på dette:
"Det er de som har interessante jobber som står i fare for å knytte selvbildet for mye til jobben. De som ikke har så spennende jobber, bygger selvføelsen på andre ting og lar ikke jobben få for stor plass i livet. Slike personer utfører sitt arbeid, men utfolder seg gjerne først og fremst på fritiden. Jobbben ses på som nødvendig for å skaffe midler til livsopphold of til å få realisert drømmen om meningsfylt fritid og ferier. Disse menneskene har skaffet seg relasjoner og hobbyer, og den dagen de pensjonerer seg, har de ikke problemer med å trives. Da
De som sitter i ledende jobber, har ofte strørre problemer når de ikke lenger skal være i arbeid. Som ledere har de vært gjenstand for oppmerksomhet og beundring. Fra å væ re midtpunkt som sjef, blir de som pensjonister raskt oversett og glemt. For dem har jobben kanskje tatt så mye tid at de ikke har hatt mulighet til å dyrke familie og venner eller utvikle sine hobbyer.
Ledere har ofte vanskeligere for å pensjonere seg enn de som har hatt vanlige jobber. Det er ikke så få sjefer som blir deprimerte når de skal gå av. De har intet å gå til, for jobben har vært hele deres liv."
Samtidig er ikke jobben i seg selv et onde. Det er viktig å ha noe å gjøre på, noe "å stå opp til". Det å stå utenfor arbeidslivet for de fleste er langt i fra noen positiv opplevelse.
Så, det kan virke som at det gunstigste, langsiktig tenkt, er å få seg en enkel A4-jobb og heller bruke tiden på alt annet :)
Labels: jobb, karriere, pensjonistliv
posted by stig at 6:39 AM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home